God jul! Har du i disse juletider lurt på hva slags penger som ble brukt da Jesus ble født – og da han levde? Her kan du lese litt julenumismatisk stoff om mynter i det nye testamentet.
Mange av de større byene i Midtøsten var handelssentre, og mynter fra mange land kom inn. De forskjellige myntene ble sammenliknet, slik at man raskt kunne oversette priser. Det gikk for eksempel fire greske drakmer på en tyrensk shekel, og to greske lepton på en jødisk prutah. Kort sagt var mynter i det nye testamentet en komplisert affære.
Den kronglete kronologien
Først, hvem var hvem i romersk Judea på Jesu tid?
Vi kjenner godt til historien: «Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.»
Ja, helt riktig er det ikke. Kvirinius’ første innskriving foregikk i år 6 e.Kr., og kong Herodes den store, som det refereres til andre steder, døde i år 4 f.Kr. Til gjengjeld ble Herodes fulgt av tre sønner som alle het Herodes, så litt forvirring er forståelig. «All verden» ble aldri innskrevet i manntall samtidig. I tillegg ville av administrative årsaker Josef ha blitt i Galilea, og ikke dra til Judea. Men så var Lukas lege, og ikke historiker, så slike slurv i nedslaget må man kunne godta.
Avbilder er ut i Judea
Uansett er det i et myntperspektiv ikke alltid slik at man må være helt på året nøyaktig. En klassisk feil når man skal gjenskape et år i historien er at man tar det mest moderne. De færreste i 1983 hadde for eksempel verken råd til eller lyst på Memphis Design-møbler. Flesteparten hadde neppe gjort stort med møblementet siden 1970-tallet. Slik var det også med mynter. I år 1 var mange myntene gamle, noen også utgått. Likevel var de i bruk fordi de hadde verdien av det metallet de var laget av.
På den tiden fantes det flere mynter. Den lokale skillemynten het prutah eller prutot. Disse var – stort sett – i tråd med de jødiske reglene om ikke å avbilde avguder. Derfor er det for det meste tekst og gjenstander avbildet. Imidlertid gjorde Herodes en litt klønete manøver. Blant myntene var en med en ørn på, noe som kan være en referanse til en ørn han satte over tempelet. Ørn var også symbolet på Jupiter og på Romerriket. I tillegg hadde andre mynter også ørner på, og disse hadde klart hedenske symboler.
Det er grunn til å mistenke at denne ørnen provoserte. Herodes var ellers flinkere på bildene på andre mynter. På en av dem var det et granateple, et av de syv artene som var spesielle for Judea. Det var også et symbol på Juno, Jupiters kone og en av den kapitolinske treenighet. Slik fikk han alle fornøyde.
Tyrsk shekel – den berømte sølvmynten?
Omtrent sekstifem kilometer nord-nordøst for Nasaret lå Tyr. Byen hadde i lang tid vært et dominerende handelssentrum, delvis på grunn av at de hadde stor forekomst av murex. Murex er et skalldyr som ble brukt til å farge klær purpurrøde – noe de rikeste var opptatt av. Dermed ble Tyr svært rike, og hadde mye sølv. Handelsmyntene fra Tyr var derfor laget i sølv med høyt innhold for tiden, 94 %, og ettertraktet. Til en viss grad var dette standarden for sølvmynter.
Da Jesus ble født, ble disse myntene laget i Tyr, men fra år 14 ble de laget i Jerusalem. Symbolet på disse myntene var på adversen Melqart, en fønikisk gud som minner om Herakles. På reversen var det bilde av en mytologisk ørn. Ørnen var opprinnelig egyptisk, men ble stadig mer romersk i utseende utover det første århundre etter vår tidsregning.
Dette plaget jødene. Mynten var altså dobbelt avgudsdyrkelse. Imidlertid var kvaliteten så høy at den ble som eneste mynt akseptert for betaling av tempelskatten. Vanligvis måtte pengelånere veksle disse myntene, ettersom prestene ikke kunne ta i avgudsbildene. Dersom Judas fikk betalt sølvpenger for å forråde Jesus var det høyst sannsynligvis disse myntene han fikk. Imidlertid er det bare Matteus som nevner myntene i det nye testamentet.
Andre interessante mynter
Som vi nevnte i Mynt og Historie, fantes en mynt som er kjent som enkes skjerv eller enkens gave. Det var den mynten med lavest verdi. Mynten var en gresk lepton, og det gikk to av dem på en judeisk prutah. Egentlig var lepton ute av produksjon for lenge siden på Jesu tid, men verdien av metallet holdt dem i sirkulasjon. Det som er interessant, er at disse myntene nevnes i det nye testamentet da Jesus oppdaget at en enke ga to leptoner til tempelet. Med tanke på hvor lite hun hadde, sa Jesus at hennes bidrag var større enn de rike velgjørernes.
Augustus hadde vært keiser en stund da Jesus ble født, og han hadde gjennomført en reform av myntsystemet. Ved å sentralisere myntproduksjonen og fastsette verdien av de små myntene, skapte han stabilitet i riket. Under Augustus og en stund fremover var aureus, som betyr gull, høyeste verdi. Det gikk 25 sølvdenarer på en aureus. Det gikk fire sestertier på en denar, og dermed altså hundre sestertier på en aureus. Deretter gikk det to dupondius på en sestertius, to as på en dupondius, to semi på en as og to quadrans på en semi. Det er fullt mulig at de gamle myntene mistet sin verdi kort etter denne forandringen. På den tiden var tiltroen til myntens metallverdi alt som betydde noe.
Det var sikkert også andre mynter, men disse var blant de viktigste da Jesus levde.
Da gjenstår det bare for oss på Samlerhusetbloggen å ønske alle våre lesere en god jul! Måtte dere skamløst kose dere gjennom nøtter til Askepott, grevinner og hovmestre, statsministre som forelsker seg i kaffeservitører og akkurat nok julemat til at det er plass til desserten.
