, 17. oktober 2017

Visste du dette om Harald Hårfagre?

Slaget ved Hafrsfjord

Harald Hårfagre er kjent som mannen som samlet Norge til ett rike. Men hvem var han, og hvordan gikk han fram?

Norges første konge er en myteomspunnet mann. Det vi vet om ham er ofte preget av overdrevne historier fra skalder og krønikere. Likevel vet vi noe om mannen som er mest forbundet med langt hår og gode evner på slagmarken. Det er mye mer å fortelle.

Slo Gandalv med bjørnekrigere

Allerede som tolvåring ble Harald Hårfagre konge da faren hans, Halvdan Svarte, døde. Halvdan var en mektig småkonge, men han hadde sine fiender. En av den var en småkonge av Vingulmork som faktisk het Gandalv, eller Gandalf om du foretrekker. Halvdan beseiret Gandalv, men da Halvdan døde ved å gå gjennom isen på Randsfjorden etter en fuktig kveld, slo Gandalv til igjen. Harald Hårfagre fikk hjelp av Halvdans bror Gudtorm, og av en håndfull berserker, altså fryktede krigere med bjørnedrakt og ellers svært godt utstyrte. For øvrig ble han allerede fra liten av kalt Luva, altså «bustehue», eller «den uflidde».

Gyda-historien var svært overdrevet

Harald Hårfagre Gyda Eiriksdatter
Hva mente egentlig Gyda da hun snakket om «Norge» – om hun da gjorde det? (Tegning av Christian Krohg)

Ifølge en godt etablert myte nedskrevet av Snorre Sturlasson , ble Norge samlet på grunn av kjærlighet. Harald Hårfagre var så forelsket i Gyda Eiriksdatter at da hun sa hun ikke ville ha Harald Hårfagre før han hadde samlet Norge til ett rike, lovet han at han aldri skulle klippe håret før han hadde samlet Norge til ett rike. Denne historien er fin å gjenfortelle, men den virker lite sannsynlig. Sannsynligvis var Harald Hårfagre drevet av farens samling av småriker i Opplandene og det faktum at danskene var svekket på denne tiden. Det kan selvfølgelig hende at Gyda overhørte Haralds planer og så sa at hun ikke ville gifte seg med ham før han hadde fullført samlingen.

Godt gift og lett forelsket

Gyda var imidlertid ikke den eneste Harald Hårfagre var betatt av. Faktisk hadde han sannsynligvis ni koner inkludert Åsa, Svanhild, Åshild, Snøfrid og Ragnhild. Om den samiske jenta Snøfrid het det at han «elsket henne så rent i ørska, at han ikke brydde sg om riket sitt og alt det som høver seg for en konge». Verd å nevne er at ifølge Snorre var Snøfrid oldemor til Harald Hardråde, og i så fall er hele den norske kongerekken av samisk herkomst. Snøfrid døde imidlertid etter at hun hadde født ham fire sønner. Det fortelles at Harald var ved henne og ventet på at hun skulle våkne så lenge at til slutt hadde kroppen råtnet og svulmet opp.

Den første kona til Harald Hårfagre vi regner med at ga ham en sønn var Ragnhild Eiriksdatter. Hun var datter av kong Eirik av Jylland, og ville ikke være en av flere koner. Ifølge Snorre var hennes far en så viktig person at Harald sendte alle sine tidligere koner vekk – inkludert Gyda. Her kan forelskelsen ha veket plass for politiske hensyn, men Snorre selv brukte mye plass på at Harald viste stor begeistring for henne. Ragnhild Eiriksdatter døde av sykdom 27 år gammel, to år etter å ha født Eirik Blodøks.

Det er vanskelig å anta hvor mange kvinner som var i livet til Harald Hårfagre. Et vanlig regnskap er ni landskapshustruer, en hustru (Ragnhild) og fem friller. En frille var en utenomekteskaplig kone, det vil si at det ikke hadde foregått feste eller ekteskap, men at de var aktet likevel. Tora Mosterstong var en slik frille, og hun fødte Håkon Haraldson, også kjent som Håkon den Gode.

Tanken om Norge eksisterte

Skal man samle Norge til ett rike, må man ha en idé om hva Norge faktisk er. Og det hadde faktisk Harald Hårfagre. Vi vet at en lokal høvding fra Nord-Norge, Ottar, brukte begrepet allerede i 890, da han fortalte om sine reiser. For ham var Norge kysten helt ned til omtrent Vestfold. Da sa han at Danmark var på babord side, altså til venstre for båten da han kjørte østover. Indre Østland var på den tiden styrt av lokale småkonger.

I tillegg vet vi at danske og norske vikinger sloss om kontrollen på øya Man. Man var et flott utgangspunkt for å kontrollere både Irland og Skottland, og ble et handelssentrum alle ønsket få kontrollere. Det at nordmenn så ut til å kjempe sammen mot dansker vitner om en felles tilhørighet.